Det å være utmattet tar fra mennesker friheten til å bare gjøre. Alt blir en stort belastning… den minste lille ting kan føles som å bestige en fjelltopp. Spesielt trappene til 2. etage når du har glemt noe oppe! 

Kanskje du selv har opplevd å være utmattet, og vet så alt for godt hvordan det er.

Eller kanskje du aldri har opplevd utmattelse… det nærmeste jeg kommer som en beskrivelse er å se for deg en dag som fyllesyk. Skikkelig fyllesyk etter spritfylla. I tillegg brygger du på influensa.

Hvordan er det å bare gjøre noe på influensadager?

Ta oppvasken? Vaske huset? Betale regninger? Ta opp telefonen og ringe en venn?

På en sånn dag er alt ubeskrivelig tungt.

Når noe bare gjøres…

I utmattelsens grep har jeg ofte vært på sofaen og observert menneskene rundt meg.

Hvordan livet leves og ting bare gjøres. Etter flere år med utmattelse var et av de største savnene friheten til å bare gjøre… 

 I utmattelsens tåkeheim lå jeg en dag på sofaen hjemme hos mine foreldre. 

Mamma er en driftig dame! …og ting bare skjer eller blir gjort.. med stor letthet og energi. 

Denne dagen var det bare en liten storrydding på kjøkkenet. Løpe en tur. Lese litt og lage middag. En tur på butikken. Vaske over gulvene.

…friheten til å bare gjøre.

Jeg savnet å vaske gulvene med letthet. 

Er det håp?

…utmattet på sofaen kom ofte de mørke tankene over meg. Savnet. Tapet. Sorgen.

Vil jeg noen gang oppleve friheten til å bare gjøre?

I utmattelse og smerte er absolutt alt et ork. Hver minste lille ting krever tusen ganger motivasjonskraft. Ting blir ikke gjort meg letthet og energi. Det er ingen frihet til å bare gjøre.  

Alt må planlegges

Handlinger må overveies i energibudsjettet til minste detalj.

Hvordan skal jeg bruke den lille energien jeg har? Hva må prioriteres bort?  

Alle må prioritere. Energien er ikke utømmelig for noen. Syk eller frisk må vi porsjonere energien på en klok måte…men det kreves harde prioriteringer når energien er så mangelfull. Det er så mye som faller bort…

Frihet

På min reise tilbake til livet er dette en av de største frihetsfølelsene jeg har opplevd. 

Friheten til å bare gjøre… det var STORT! 

Var det virkelig så ille?

I dag er livet så annerledes enn for bare noen år siden… jeg begynner å glemme hvordan livet var med total utmattelse. Marerittet i det å være 20 timer i døgnet sengeliggende. Med leiligheten i Oslo som mitt fengsel.

Sorgen ved å ikke kunne være med. Alltid si nei til fest, cafebesøk eller konserter. 

Nervesmertene som skar som kniver i kroppen. Melkesyra. Hjernetåka. 

Når jeg tenker på denne tiden kommer spørsmålet …var det virkelig så ille? 

Hjernen glemmer. Heldigvis. Men når jeg leser gamle dagbøker, setter meg inn i situasjonen eller snakker med menneskene rundt meg… alle områder av livet var preget av utmattelse og smerte. Det var lite livskvalitet…  

Motivasjonskraft  

Når jeg ser tilbake på de siste årene får jeg lyst til å smile til meg selv… det er ikke før jeg igjen har opplevd friheten til å bare gjøre…

at jeg ser hvor mye det har krevd å stå opp om morgenen.

Kroppen skriker etter hvile og melkesyra river i musklene. For en vilje å stå opp av senga i denne tilstanden! 

Hvor mye motivasjon og viljestyrke det har krevd å gjøre de «enkleste» ting. Bare det å komme seg på butikken. Ha en samtale med et annet menneske. Vaske opp… er dette deg akkurat nå? Eller en av dine nærmeste?

Du fortjener en klapp på skuldra og en stor gullmedalje!    

Håp i mørket

Kanskje du ikke har friheten til å bare gjøre akkurat nå. Da vet jeg hvordan det føles…hvordan livet blir.  

Noe av det verste et menneske kan miste – det er håp.

En stund i utmattelsens mørke var jeg i ferd med å miste håpet. Jeg så ingen fremtid for meg selv.

Ved å dele min historie, erfaring og hjelpe andre… ønsker jeg å vise at det finnes håp.

En liten lysfakkel i mørket. 

…for jeg har selv erfart hvor livsviktig det er å ta vare på håpet!  

Håpet vi bærer gir oss styrke,
til å kjempe og aldri gi opp.
Ved livets mange slag,
gir håpet oss tro
en lysere morgendag

Ina Dischler

                  Namaste Mari

¤ the light in me sees the light in you ¤

Share This