En travel morgen åpnet jeg ytterdøra med kaffekoppen i den ene handa, ryggsekken strammet over skuldrene og jeg var helt i mine egne tanker. Stressa i forbindelse med det som skulle skje den dagen. Tankene gikk som en ping-pongball. Jeg var nervøs.

Planla for alle feilene jeg kunne gjøre, men som jeg ikke måtte gjøre!

Jeg kom fem skritt utenfor døra, så hang jeg plutselig i lufta. Beina ut og rumpa ned. Jeg rakk å tenke «dette kommer til å gjøre vondt». Jeg falt i bakken med et lite brak, og ble liggende en stund. Før tårene begynte å trille.

Barna som lekte utenfor ga meg noen skråblikk. Dro litt på smilebåndet. En voksen som ligger der med tårer i øynene. Kaffekoppen utover den hvite snøen, som ikke lenger er hvit. Og ryggsekken langt oppover nakken. Maskaraen som svarte bekker nedover kinnene.

Det verket i kroppen. Jeg kjente litt ekstra etter, er det noe alvorlig eller bare en real trøkk?

Etter hvert fikk jeg stablet meg på beina og haltet videre. Snøen dalte lett.

En lang vei tilbake til livet

De siste 3 årene har jeg jobbet aktivt med å komme tilbake til livet. Etter alvorlig sykdom, hvor jeg på det meste var 20 timer i døgnet sengeliggende. Uten evne til å ta vare på meg selv.

For 4 år siden ble mitt livsgrunnlag revet vekk under beina på meg. I en alder av 21 år ble jeg totalt hjelpetrengende og måtte flytte hjem til mamma og pappa.

Etter flere måneder med ekstrem utmattelse, begynte legene å mistenke ME. Etter flere år med utredning, satte ekspertene diagnosen. Jeg var en aktiv, ung kvinne fanget i min egen kropp.

De siste årene har jeg lagt ned en stor innsats for å komme tilbake til livet. Og det har ført til at jeg i dag lever et meningsfullt liv, fylt med fremtidshåp og glede.

Hva er et meningsfullt liv?

De siste årene har jeg gjort så mange ting, som tidligere bare vare en fjern drøm. Som å gå på konsert. Løpe med vinden. Være med venner. Dra på friluftslivtur. Begynne å jobbe.

Etter år med sykdom betyr de små tingene så utrolig mye for meg. På grunn av det jeg har opplevd, ser jeg mitt liv fra et annet perspektiv. Og sannheten er at min kapasitet fortsatt er redusert, sammenlignet med andre mennesker.

Du som leser dette, har kanskje et helt annet bilde på hva som er mulig å gjøre for deg og hva som er en normal hverdagskapasitet. Jeg opererer med en annen skala. Ting som kanskje andre tar for gitt, kan gi meg en sprudlende glede. De få gangene jeg har overskudd til en liten løpetur, gliser jeg fra øre til øre.

Jeg er så lykkelig når jeg får løpe med vinden.

Jeg lever et godt liv med redusert kapasitet. Ved å sette pris på de små tingene, skaper jeg mening i mitt liv. Ved å skape gode relasjoner til andre mennesker, fryder hjertet seg. Ved å bruke min begrenset kapasitet på ting som er viktig for meg, blir hverdagen fylt med lysglimt. Det er ofte de små tingene i hverdagen som gjør meg glad.

Jeg tar steg for steg i min rehabiliteringsprosess. Og beveger meg hele tiden fremover. Og det er denne reisen jeg ønsker å dele med deg. Den veien jeg fortsatt er på i mitt liv. Og jeg håper min historie kan gi deg inspirasjon og mening.

Gjennom min historie kan du kanskje bli inspirert til å sette pris på de små tingene i livet? Uavhengig om du har full kapasitet, eller lever med redusert helse.

Min indre innstilling til hverdagen

Arbeidet jeg har gjort de siste årene, har gitt meg muligheten til å bli veldig godt kjent med meg selv. En av årsakene til at jeg gikk inn i et totalkollaps, er at jeg er arbeidsnarkoman.

Denne personlighetsstrukturen ligger fortsatt i meg. Og går hånd i hånd med perfeksjonisten og den flinke piken.

Selv om jeg har hatt en fantastisk fremgang de siste årene, blir livet aldri kjedelig!

Det er bestandig noe å se nærmere på, noe nytt å lære.

Dette temaet skaper store problemer for meg i dag. Det gjør at jeg alltid ønsker å strekke strikken litt for langt. Jobbe litt mer enn det jeg egentlig har kapasitet til. Gjøre oppgaven litt mer perfekt. Noe som igjen fører til at jeg går ned for telling.

Så lenge denne delen av meg får fritt spillerom, er sannsynligheten stor for at jeg går inn i et nytt, stort kollaps. Derfor er det så eksepsjonelt viktig for meg, at jeg lærer å omgås dette temaet på en konstruktiv måte. Og jeg tror det er mange i vårt samfunn som kan kjenne seg igjen?

Fallet beskrevet ovenfor ble en oppvekker for meg. Snøen dalte lett og verden virket fin, men bak teppet var det noe som skurret. Det ga meg en impuls til å se nærmere på hvorfor jeg alltid strekker strikken litt for langt.

Å brenne lyset i begge ender

For noen måneder siden tok jeg et stort steg i min utvikling. Jeg hadde mye overskudd, energi! I mine øyne skjedde det masse. Jeg følte jeg hadde fått enda mer av livet tilbake. Endelig kunne jeg jobbe litt! Jeg smilte, lo og følte meg tilfreds.

Helt til noen uker senere. Nok en gang hadde jeg brent lyset i begge ender. Jeg lå på sofaen, med flatt batteri.

Under månedens samtale med min lærer og mentor, Pål-Esben Wanvig, bet jeg tårene i meg. Jeg var så sliten at jeg bare ville legge meg ned på sofaen. Min verden var igjen mørk og dyster. Nok en gang hadde livet gitt meg et slag i trynet, og jeg vill bare gi opp.

Da er disse samtalene gull verdt.

Selv om det kan være utfordrende, får jeg god hjelp til å se på mine problemer og årsaken til disse. Som denne gangen handlet om å redusere mitt

stressnivå. Vi lager et rammeverk for problemet, som passer min situasjon. Hvorfor jeg skal gjøre noe med det og hva som må til for å endre situasjonen.

Dette kan du lære mer om i utdanningen «Forandre ditt liv på 90 dager!» 

Strukturert arbeid med målsettinger

Virkeligheten er at jeg har hatt en revolusjon i min fremgang. Samtidig som jeg fortsatt har begrensa kapasitet. Og jeg vet ikke hvor lenge min kapasitet vil være redusert. Derfor kan jeg ikke fortsette å brenne lyset i begge ender.

Jeg har ikke overskudd nok til å ha et stressnivå som får hjertet til å hamre i brystet og kroppen til å stå i helspenn.

Vi har alle begrenset med energi i livene våre. Min energi-bøtte er bare mindre enn normalen. Og dette gjør at er det ekstremt viktig for meg å bruke mine ressurser på best mulig måte. Jeg har ikke råd til å perfeksjonere, stresse og være ineffektiv.

Selv om du kanskje operer med en annen skala enn meg, og har mye mer energi. Kan det kanskje være inspirerende for deg å tenke på hva du kan få til i ditt liv, med litt mer struktur og mindre stress?

For meg er det en stor motivasjon å vite at jeg kan leve ut mer og mer av mitt potensial, selv med en brøkdel av den energien jeg tidligere hadde.

Kalender?

Kalendere er mitt mareritt. Og min største utfordring i forbindelse med det å være strukturert. Jeg får angst av å fylle opp kalenderen.

Når jeg skulle starte med å fylle inn avtaler i kalenderen, etter mitt totalkollaps, ble jeg overveldet av en intens angst. Kroppen fylte seg med anspenthet og pulsen steg. Jeg ble sliten bare av å fylle inn en avtale i kalenderen.

I begynnelsen hadde jeg én avtale i uka å forholde meg til. Det var mer enn nok.

Når jeg gikk på videregående, satt jeg og så på kalenderen min en dag. Jeg fikk hjertebank når jeg så at kalenderen var så full, at det var 4 uker til neste gang jeg kunne sove så lenge jeg ville. Hvile.

Arbeidsnarkomanen blomstret tidlig i mitt liv.

Mange år med overfylt kalender, har ført til en innstilling om at jeg må ha friheten til å gjøre som jeg vil! Ta fri når jeg vil. Jobbe når jeg vil. Sove når jeg vil.

Forventninger og press

Med mål kommer også forventninger og prestasjon. Hva om jeg feiler? Hva om jeg ikke får det til? Hva om jeg ikke er bra nok? Hva om andre ikke liker meg?

Jeg har lagt et så stort press på meg selv over så lang tid, at jeg finner det særdeles vanskelig å forholde meg til dette. Hvordan kan noen ha forventninger til en som har tilbrakt 4 år på sofaen?

Den rød tråden

Fra fallet i november, og de neste månedene danner det seg en rød tråd. Det har vært ulike temaer, flettet inn i hverandre. Hvor overskriften er «hvordan bruke tilgjengelig kapasitet på best mulig måte?»

Det har gitt meg muligheten til å gjøre en reise i indre innstilling til min hverdag.

Det har ikke vært så store endringer. Har du lagt merke til at det er mange forskjellige måter å kjøre bil på?

Noen stresser. Andre finner komplett ro bak rattet. Det er akkurat disse små tingene underveis, som har ført til positive endringer i min hverdag.

Et nytt perspektiv på målsettinger

Alle de små, røde trådene fikk jeg satt sammen til en helhet, etter å ha deltatt på et video-seminar med Pål-Esben Wanvig. Temaet var målsettinger. Hvor vi gikk i dybden på viktige temaer som smartvaner, planlegging og hvordan sette mål som passer hver enkelt. Og ikke minst – hvordan nå disse målene!

Dette seminaret ga meg så utrolig mye verdifull innsikt. Det ga meg kunnskapen til å endre min hverdag. Det har gitt meg grunnlaget til å forebygge

en ny kollaps. Det har gitt meg virkningsfulle verktøy for å leve ut mer av mitt potensial.

Hvordan jeg kan gjøre mer av de tingene som virkelig betyr noe for meg.

Kanskje det kan ha like stor verdi for deg?

Som nevnt tidligere er dette særdeles viktig i min situasjon, men jeg tror det også er viktig for mennesker med full kapasitet. Hvis du observerer dine medmennesker, vil du se at det er veldig få som lever ut sitt fulle potensial.

Du finner video-seminaret her. Det er helt GRATIS, og du kan se det akkurat når du vil, hjemme i din egen stue! Er ikke det kult?

Meg og mine to inspirerende lærere!

Meg og mine to inspirerende lærere! Walter Lubeck og Pål-Esben Wanvig.

Min hverdag endres

Gjennom erfaringene fra disse månedene og kunnskapen fra video-seminaret, har jeg forstått at min indre innstilling til hverdagen er viktig.

Vår innstilling til hverdagen kan være avgjørende for hvordan vi opplever livet.

Når arbeidsnarkomanen slår til, og brøyter seg frem. Hvordan kan jeg ta vare på meg selv og min helse? Hvordan kan jeg sette min helse som førsteprioritet? Senke skuldrene?

For å få til dette på en god måte, er en strukturert kalender helt avgjørende for meg. Der har jeg satt av grønne soner, som sikrer at jeg tar meg tid til å ta vare på meg selv og bare slappe av. Da kan jeg koble av arbeidshjernen. Sørge for at jeg ikke strekker strikken for langt.

Ved å være strukturert, kan jeg leve et godt liv med redusert kapasitet. Jeg sørger for at jeg tar vare på meg selv, slik at jeg også kan være der for andre mennesker. Jeg kan være en ressurs for samfunnet jeg er en del av. Med dette lager jeg rom for å leve ut mer av mine talenter og potensial, under helt andre forutsetninger enn tidligere.

For 4 år siden var jeg en paralysert versjon av meg selv. Hvor jeg så på min fremtid som et stort svart hull. Jeg var ikke klar over at arbeidsnarkomanen var én av årsakene til at jeg befant meg i mitt verste mareritt.

I dag forstår jeg at det kun er jeg som har makt til å endre min innstilling til hverdagen. Det er kun jeg som velger om jeg skal være en stressa eller avslappet sjåfør, og hvor jeg velger å kjøre. Hva som er mitt mål.

Gjennom bevissthet, kalender og målsettinger har min indre innstilling til min hverdagen endret seg!

En fargerik fremtid

Jeg har et fargerikt bilde for fremtiden. Da har arbeidsnarkomanen blitt en strålende ressurs for meg.

Den kontrollerer ikke lenger min hverdag, men kan benyttes når det virkelig er behov for den. Det gjør at jeg kan gjøre effektiv arbeid, med en eksepsjonell konsentrasjon. Kanskje jeg også kan gjøre 12 timers arbeid på 6 timer? Som beskrevet i video-seminaret …

Samtidig som sikkerhetsnettet er til stedet. Gjennom målene vet jeg hvor veien går. Hvor jeg trenger å legge ned mine ressurser. Jeg elsker min kalender, med grønne soner som tar vare på min helse.

Som gir meg friheten til å gjøre myer mer av de tingene jeg elsker!

Ønsker du også en positiv endring i din hverdag?

Ved å sette av litt tid til dette, vil du blant annet lære hvorfor det er så viktig for både din fysiske og psykiske helse at du har et effektivt system for dine målsettinger.

Og hvordan du kan unngå de 3 viktigste årsakene til at så mange ikke oppnår de målene de setter seg.

Her finner du video-seminaret «Lær 5 enkle og effektive strategier for å bli en EKSPERT i å oppnå dine målsettinger!»

Ønsker du virkelig en endring i ditt liv? Da kan jeg av hele mitt hjerte anbefale utdanningen «forandre ditt liv på 90 dager!»

Har du spørsmål? Tanker du ønsker å dele? Jeg elsker det, dersom du bruker kommentarfeltet og legger igjen dine ord der 🙂 

Share This