Norge har verdens beste helsevesen. Vi er eksperter på akuttmedisin, har flotte sykehus og gjør fremragende forskning på flere områder. Jeg har møtt mange dyktige og flotte leger på min helsevei. 

Helsepersonell på sykehus, legekontor og skolehelsetjenesten gjør sitt aller beste på jobb, hver eneste dag.

Allikevel blir jeg i dag helseflyktning. Hvorfor skjer dette i verdens beste helsevesen?

Delte følelser

Min erfaring med norsk helsevesen gjennom de siste 5 årene, er jeg ikke spesielt imponert over. Jeg har opplevd å bli kastet ut fra legekontor, bli behandlet uverdig, respektløst, stått i lange sykehuskøer og opplevd manglende behandlingstilbud. Dette er når det omfatter min kroniske sykdom.

I akutte tilfeller har jeg opplevd Norges beste helsevesen. Med rask tilgang, eksepsjonelle leger, respekt og effektiv behandling.

Mine erfaringer gjør at jeg i dag har jeg delte følelser. Det at jeg må søke hjelp i utlandet, det gjør meg både veldig trist og ekstremt glad.

Ekstremt glad fordi det finnes løsninger! Og at jeg ved hjelp av familie, samboer og venner har muligheten til å oppsøke og ta i bruk disse løsningene. Det gjør meg eksepsjonelt takknemlig og hjerteglad.

Uendelig trist blir jeg fordi løsningene ikke finnes i Norge. Det innebærer også at ikke alle er like heldige som meg, og har muligheten til å oppsøke løsningene når vårt eget helsesystem svikter.

Hvorfor finnes ikke løsningene i Norge?

Hovedgrunnen til at jeg i dag blir helseflyktning, er at min diagnose er ulovlig å behandle i Norge. For noen år siden, var det en tannlege som nesten mistet lisensen sin, fordi vedkommende behandlet tilstanden.

Denne tannlegen gjorde så godt han kunne, for å hjelpe mennesker med store helseutfordringer og smerter. Ut i fra kunnskap og erfaringer som finnes blant andre helsepersonell.

Diagnosen er omdiskutert i tannlegeverden, og hos mange eksisterer ikke tilstanden. Det at noe er kontroversielt, ikke vises på røntgen eller blodprøver – vil ikke si at det ikke finnes.

Det vi ikke vet om, kan skade oss

De siste månedene har jeg levd med ekstreme nervesmerter i kjeveområdet. Det lukter dødt kjøtt av munnen min. Immunforsvaret jobber på høygir.

Dette har påvirket allmenntilstanden min, og ført til ekstrem utmattelse. Det har vært på grensa til hva jeg klarer å håndtere av smerter og redusert kapasitet. Livet blir ganske kjedelig når det kun handler om å overleve.

Jeg har ikke vært ute å gått tur på 4 måneder. Samboeren min har gjort alt av husarbeid. Jeg var i bryllup en gang i august, og har fortsatt ikke pakket ut kofferten.

NICO – Neuralgia-Inducing Cavitational Osteonecrosis

Derfor velger jeg i dag å bli helseflyktning. Jeg velger å søke løsninger utenfor Norges landegrenser for å ta vare på min helse. Samtidig som jeg håper at vi kan ta av oss skylappene, og få til et godt og effektiv behandlingstilbud i Norge.

I løpet av de siste månedene har jeg brukt mange timer på research. Jeg har opparbeidet meg unik kunnskap om den omdiskuterte diagnosen NICO – Neuralgia-Inducing Cavitational Osteonecrosis.

Dette er hulrom med dødt beinvev i kjeven. Den mest vanlige årsaken til at disse oppstår, er etter fjerning av visdomstenner. Tilstanden er en ekstrem belastning for immunforsvaret, og kan være en underliggende årsak til flere kroniske sykdommer.

Essensen av denne kunnskapen vil jeg etter hvert organisere, og dele med dere! Det er noe å se frem til 🙂

I mellomtiden – ønsk meg lykke til!

Share This